About Report a problem

Menu

ἑνωτικός

ἑνωτικός, serving to unite

ἑνωτικός, ή, όν, (ἑνόω)
  • serving to unite or unify, δύναμις Ph. 1.31; εὔνοια Id. 2.219, cf. Plu. Def.orac. 2.428a; τινῶν Procl. Inst. 13, al., Dam. Pr. 47. Adv. -κῶς EM 54.10.

Saved

Recent