About
Menu

servulus

servŭlus (servŏl-), i (gen. plur. servulum, Ap. Met. 4, 19, 3), m. dim. [servus],
  • a young slave, servant-lad, Plaut. Capt. 4, 2, 100 (880); id. Men. 2, 2, 64 (336); id. Poen. 1, 2, 58 (267) al.; Ter. And. 83; id. Heaut. 191; 471 al; Cic. Quint. 6, 27; Plin. Ep. 2, 17, 22; 3, 16, 8 al.—In apposition: homines servolos amare, etc., Plaut. Stich. 3, 1, 37 (438).

Saved

Recent